Skip to main content

Rettsaken

Bortsett fra mindre alvorlige saker, som avgjøres ved forelegg eller blir behandlet i konfliktrådene starter alle straffesaker i tingretten. Meddommere kan involveres i straffesaker.

Straffesaken innledes med at den tiltalte blir spurt om personalia. Deretter spørres om han/hun erkjenner straffeskyld etter tiltalen. Når dette gjøres må den tiltalte stå oppreist.   

Etter at den tiltalte er spurt om personalia og straffeskyld er det aktors tur til å holde sitt innledningsforedrag. Aktor er betegnelsen på en «politiadvokat» og representerer det offentlige.

Under innledningsforedraget gjør aktor rede for sakens bakgrunn og hvilke bevis som skal føres under saken. Forsvarer gis anledning til å komme med bemerkninger til aktors innledningsforedrag når aktor er ferdig.

Etter innledningsforedraget er det den tiltaltes tur til å avgi forklaring dersom han/hun ønsker det. Den tiltales forklaring begynner som oftest med at aktor får anledning til å stille den tiltale spørsmål, deretter der det forsvarers tur til å stille den tiltalte spørsmål. Helt til slutt i den tiltaltes forklaring gis anledning til at også dommerne får stille den tiltalte sine spørsmål.

Når den tiltalte er ferdig med sin forklaring er det vitnenes tur til å avgi forklaring. Vitnene i en straffesak er de vitner som påtalemyndighetens og den tiltaltes forsvarer har innkalt til rettsaken, fordi dem anser vitnene som relevante for å bidra til sakens opplysning. Vitnene svarer på spørsmål fra aktor, forsvarer og fra retten. Den tiltalte kan kun stille sine spørsmål til vitnene via sin forsvarer, men den tiltalte har rett til å komme med korte bemerkninger til hvert vitne, når vitnet er ferdig med å avgi in forklaring.

Etter at alle vitnene har avgitt sin forklaring kommer dokumentasjonen. Dette er som oftest skriftlig materiale som for eksempel tiltaltes straffeattest, beslagsrapporter, blodprøveanalyser, illustrasjonsmapper og annen skriftlig dokumentasjon som er fremskaffet under etterforskningen. Det kan også være fysiske bevis som blir lagt frem for retten.

Etter dokumentasjonen ansees bevisførselen som avsluttet, og det er da tid for at aktor og forsvarer holder sine prosedyrer. Formålet med en prosedyre er å overbevise retten om at den tiltaltes forklaring om sakens faktiske- og juridiske side er riktig.

Etter at prosedyrene er ferdig avsluttes hovedforhandlingen og dommerne trekker seg tilbake for å avgjøre skyldspørsmålet. Dette betyr at dommerne skal avgjøre hvorvidt den tiltalte er skyldig i det han/hun er anklaget for eller ikke. Skyldspørsmålet avgjøres av de tre dommerne i en domskonferanse, der hver dommer har én stemme.

Dersom tiltalte blir domfelt, skal det også utmåles en straff. Du kan lese mer om straffereaksjonene lenger ned på denne siden. Dersom den tiltalte blir frifunnet kan man ha krav på erstatning for urettmessig straffeforfølgning. Les mer under Erstatning for uberettiget strafforfølgning..

Tingrettens avgjørelser kan ankes til lagmannsretten. Det er den tiltalte (som nå kalles er domfelt), og påtalemyndighet kan anke. Anken kan gjelde bevisbedømmelse under skyldspørsmålet, straffeutmålingen, saksbehandlingen og lovanvendelsen. Hvis en anke slipper igjennom vil hele saken behandles på nytt i lagmannsretten.

Som nevnt ovenfor skal det også utmåles en straff for den domfelte dersom han/hun blir funnet skyldig. Retten kan idømme flere typer straff, nedenfor følger en liste på de vanligste straffene:

  • Ubetinget fengsel: Den som dømmes må sone straffen i fengsel.
  • Betinget fengsel: Den som dømmes slipper å sone i fengsel, forutsatt at den domfelte oppfyller betingelsene. Krav om at domfelte ikke skal begå nye straffbare forhold i en fastsatt prøvetid er alltid en betingelse.
  • Samfunnsstraff: Domfelte dømmes til å utføre samfunnsnyttig tjeneste i et visst antall timer. Samfunnsstraff brukes særlig overfor unge lovbrytere eller personer under rehabilitering for rusmisbruk.
  • Ungdomsstraff: Et alternativ til ubetinget fengsel for ungdom mellom 15-18 år. Ungdommen følges opp med flere tiltak.
  • Bot: Bot kan brukes enten som den eneste straffen, eller i kombinasjon med betinget eller ubetinget fengsel.
  • Forvaring: Dom på forvaring gis hvis fengselsstraff ikke anses å være nok til å verne samfunnet fra lovbryteren. Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å sitte bak murene resten av sitt liv.
  • Rettighetstap: Domfelte fratas en stilling eller fratas retten til å ha en stilling eller utøve en virksomhet/aktivitet i fremtiden.